Økt læring med digitale verktøy i Larvikskolen

iPad

Før sommeren ble det tatt et strategisk valg for Larvikskolen som kommer til å endre betingelsene positivt for elevene våre. Kommunestyret støttet enstemmig rådmannens forslag om å la elevene få tilgang til nødvendig digitalt utstyr i hele skoleløpet. Denne jobben starter i 2016.

Når historien om det 21. århundrede skal skrives, blir det historien om den teknologiske revolusjonen. Samfunnet endres enormt, men endringene er i mindre grad synlige i skolene. Det foregår mye spennende i enkeltskoler, men Larvik blir en av de første store kommunene som våger si at de skal løfte alle elevene mer eller mindre samtidig. Våre valg bygger på andre vellykkede satsinger i Norge og vi er sikre på at valgene vi tar nå, er riktige.

Vi skal gjøre dette systematisk og i bunnen ligger erfaringer fra generell skoleforskning. Mesterfjellet skole fikk iPad til alle elevene for kort tid siden, og erfaringene derfra skal også styre oss. En forutsetning for å bruke digitale verktøy i skolen, er nemlig at man har digitale enheter. Stasjonære pcer som noen få elever kan bruke av gangen, holder ikke lenger. Organisering der man må flytte seg til egne rom gjør at 15 minutter av en skoletime forsvinner, er uholdbart. Mens en førsteklasse på Jordet må stille opp i “brannrekke” og marsjere i takt 200 meter til datalabben, bruker tilsvarende klasse på Mesterfjellet 15 sekunder på å fiske fram iPaden fra sekken.

God infrastruktur med trådløst nett og fiberlinjer er en forutsetning og Larvik kommune har allerede startet jobben med å sikre at alle klasserom og skolebygninger får dette. Vi har allerede sagt vi ønsker iPads og vi vet hva slags system som da er best til å administrere systemene. Elevene skal nå få digitale enheter med minimal nedetid og få feilkilder. De skal også ha arbeidene sine i skya, med alle de spennende mulighetene for samarbeid det fører med seg.

Det aller viktigste er at utstyret brukes rett. Ingen nye iPads skal inn i skolene våre uten at rammene er lagt. Lærerne skal få opplæring i metode og pedagogikk, og vi skal ha klare standarder for hva utstyret skal brukes til. Eventuell usikkerhet hos lærere og elever skal møtes med god opplæring og klare framgangsmåter. Det nytter nemlig ikke å kaste ut digitalt utstyr i skolen og regne med at det automatisk har effekt. “Å sette strøm på blyanten” har ingen hensikt!

Det finnes utallige historier om at dette fungerer. Dersom man gjør dette rett, kommer vi til å lykkes.

  • Raske respons er viktig i skolen. Dette er spesielt viktig i den første leseopplæringen. Hvordan lyder en bokstav? Hvilken bokstav starter ordet med? Med de metodene vi skal bruke i 1. klasse, vil iPaden gi alle elevene denne tilbakemeldingen. Tradisjonelt lærer man 1 bokstav i uka. Ingen kan helt forklare hvorfor, men man har gjort det i alle år. Nye metoder gjør at man på enkelte skoler lærer 4 bokstaver i uka. Man bruker fortsatt bilder, figurer og jobber taktilt, men man har også nye metoder på iPaden. Trykker man en bokstav, hører man hvordan den høres ut. Trykker man på mellomrom, leser iPaden hele ordet. Selv om man kun egentlig har lært 5 bokstaver, prøver man seg på nye og skjønner raskt systemet. Den største gevinsten ligger nemlig i at man skriver mye mer enn før.  De mange elevene som allerede kan alle bokstavene, kan plutselig få jobbe videre som en integrert del av timen. De trenger plutselig ikke vente på de andre i klassen. Ei jente skriver IS og lærer av det. En annen skriver ISBJØRNEN SITTER BAK ISKIOSKEN, får arbeidet på sitt nivå, og lærer noe av det.
  • Skoler som bruker iPad forteller alle om ekstremt økning i produksjon. Alle elevene skriver mer. Alle skriver like pent. Ingen mister arkene. Det åpener seg utallige muligheter. Utedagen til Farris ender ikke lenger med en felles historie på flip-over, den ender med 25 forskjellige filmer i iMovie. 25 tredjeklassinger tar bilder, skriver tekst, spiller inn lyd og film og setter dette sammen på ulike måter. Dette viser de for de andre i klassen og de lærer å vurdere hverandres arbeider som den naturligste ting i verden.
  • For læreren vil en forutsetning når man starter med iPad være at han sammen med elevene tydelig formulerer målene i starten av en arbeidsperiode. Det er også naturlig å avslutte med å vise fram noe av det som er produsert. Disse prinsippene er helt like de vi allerde bruker i Vurdering for læring og HelArt og dette har lærerne i Larvik under huden.
  • Når fagstoffet er lært inn, er det som regel nødvendig å gjøre repeterende oppgaver. Med en iPad kan vi repetere i det uendelige om det er målet. Som en uvurderlig bonus får elevene umiddelbar tilbakemelding. Dersom en oppgave gjøres feil, kan eleven endre framgangsmåte eller be om hjelp umiddelbart. Han trenger ikke gjøre alle oppgavene feil og så starte på den demotiverende jobben å gjøre alt på nytt.
  • Enda mer spennende i denne sammenhengen er de adaptive systemene som allerede finnes. Vi vet at datasystemer er supre til å regne og analysere. Khan Academy har et revolusjonerende systemer som analyser elevenes svar fortløpende og norske tjenester kommer etter. Eleven bruker lang tid og får noen feil, da lager systemet en vei videre som er enklere. Eleven svarer raskt og rett, og får mer utfordrende oppgaver. Uansett får man hele tiden oppgaver som gir rett utfordring, eleven havner i flytsonen og det er da han lærer mest.
  • Det finnes elever i Larvikskolen som trenger tilpasset undervisning. En iPad åpner her en ny verden. Det er mye lettere enn før å differnesiere oppgavene elevene jobber med i timene. En effekt i denne forbindelse som er vanskelig å måle, men som trolig er stor er at det er lettere å integrere alle elevene. Flere elever kan være mer tilstede i rommet der alle de andre elevene er. For mange vil dette bety at stemplet ”Du duger ikke”, fjernes fra panna…

En iPad skal selvsagt ikke brukes til alt. Enkelte argumenter mot løsninger som det Larvik velger nå, er at ungene blir individuelle cyborger. Foreldrene ønsker selvsagt ikke at de sitter like mye med iPaden på skolen som de allerede gjør hjemme. Og det skal de heller selvsagt ikke gjøre. iPaden brukes til det den er god til. Men i musikk-timen skal man fortsatt synge og komponere, i KRLE-timene skal man fortsatt diskutere etikk og i norsktimene skal man i fellesskap nyte dikt av Jan Erik Wold.

lEn meget interessant ting i denne sammenheng er forresten at metodene vi vet er vellykkede på iPad, veldig ofte har et samarbeids-aspekt. Lærer og elev jobber felles med mål og kriterier og teknikken gjør det enda enklere for lærere og elever å samarbeide om tekster og oppgaver. Det er enkelt å kommunisere og noe av det viktigste med metodikken, er å vise fram og vurdere hverandre. Bildet der man ser 3 elever som dykker ned i en lærebok er ikke så lett å finne i virkeligheten. Men drar du på Mesterfjellet ser du allerede 3 elever som sitter samme på samme iPad.

Historene over er alle gode eksempler på hvordan vi skal gi elevene økt læring. Når disse metodene tas i bruk på alle skoler i løpet av de neste 3 årene kommer vi til å se store endringer i Larvikskolen. Satsingen vil gjøre at Larvik kan løftes fram som en av de mest spennende kommunene i Norge.